StuA, Notodden - 6. og 7. oktober 2006
Denne festivalen er rus-fri, noe som gjør at den yngre garde også har mulighet til å se sine favorittband. Dag to, lørdagen, var helt utsolgt på forhånd, så det er åpenbart at folk kommer for musikken og ikke festing (som er ganske vanlig i den norske rockekonsert-kulturen) og det slo godt an hos de oppmøtte. StuA har en kapasitet på ca. 450 publikumere.
DAG 1
Jeg kom litt sent første dagen så jeg fikk ikke sett demo-bandet Decipher, men etter hva jeg hørte hadde ihvertfall publikum møtt opp tidlig nok denne ettermiddagen for å få med seg festivalens første band.
Leprous var festivalens andre band og det var en positiv overraskelse jeg fikk av dette bandet som jeg ikke hadde noen kjenskap til fra før. Leprous spiller en blanding prog-rock/metal og symfonisk black/ekstrem-metal med både ren vokal og growling fra vokalist/synthist Einar Solberg (som også trakterer tangentene for Emperor). Vi fikk til og med en klassisk piano-snutt mot slutten av konserten. Bandet låt tøft og ikke minst veldig spennende. Dette er et band å se opp for i fremtiden både live og på plate (albumanmeleldelse finner du et annet sted på siden).
Så var det Benea Reach sin tur. Et ekstrem-metal band som ikke ga meg noen ting. Hvorfor dette bandet har 3 gitarister skjønner ikke jeg. Så jeg hopper raskt videre til neste band som var TORCH som serverte en blanding av hardcore, ekstrem-metal og punk som bare ble øst ut uten mål og mening. At dette bandet kun hadde 19 betalende publikumere på Hamar dagen før kan jeg godt forstå.
Susperia var nest siste band ut denne første dagen og det var tydlig at mange hadde kommet for å se dem live. Det var et livat publikum som fikk en god dose med rask og melodiøs thrash metal. Thrash metal var noe jeg hørte på for en del år tilbake, så dette ga meg litt flashback i sin positive forstand. Susperia serverte også to helt nye låter som kommer på neste skive (som bandet jobber med i studio for tiden), samt en kurrant cover av W.A.S.P.’s “Wild Child”. Kan legge til at det var mest folk denne dagen under konsertene til Red Harvest og Susperia.
Headliner denne første dagen var de melodiøse power-progerne i Pagan's Mind. Det skal ikke legges skjul på at dette er et proft band med dyktige musikere. Vokalen til Nils er det delte meninger om, men jeg synes han gjør en bra jobb på lik linje med resten av bandet. Men jeg synes ikke bandet har gode nok låter til tross for medlemmens dyktighet. Og når det i tillegg til tider låter så likt Dream Theater blir det nesten som plagiat å regne. I løpet av de 100 minuttene Pagan’s Mind sto på scenen ble det etterhvert mindre og mindre folk i salen, så det er nok ikke bare meg som synes at bandet burde skrevet bedre låter. Bandet avsluttet sin konsert og festivalens første dag med en cover av Iron Maiden’s ”The Trooper”.
DAG 2
Neste band ut var She Said Destroy, men det så jeg ikke da jeg måtte ha meg litt mat før prog rock/metallerne Circus Maximus skulle entre scena. Men det viste seg at PA-anlegget ikke ville være behjelplig, noe som medførte til at bassen og vokalen datt ut innimellom gjennom hele konserten. Det viste seg at det var noe tull med noen forsterkere. Dette var veldig synd for bandet som spilte utrolig bra denne kvelden (som sist jeg så dem), så det var ikke noe å utsette på bandets fremføring og prestasjon. Det eneste jeg savnet fra Circus Maximus denne kvelden var låta “The Prophecy”, men til gjengjeld fikk vi to helt nye låter (hvorav den ene heter “My Destiny”) som kommer på bandets neste skive som bandet i disse dager jobber med i studio.
Lydproblemene viste seg å fortsette utover i konserten til Tömmermenn før det kom folk med nye forsterkere. Men også dette bandet gjennomførte sin konsert. Det er for så vidt ikke noe galt med Tömmermenn som er en gjeng dyktige heavy-musikere, men jeg synes det på lik linje med Pagan’s Mind blir kjedlig i lengden i mangel på sterke låter. At Tömmermenn synger på norsk til sin såpass tunge stil kan til tider høres litt rart ut (som f.eks. beinhard heavy over tekstlinjer som “jeg er fri som fuglen”).
Mer prog rock skulle komme når Magic Pie entret scena. Nå var lydproblemene fikset og vi fikk igjen fet lyd gjennom hele konserten til Magic Pie, som må være Norges beste prog rock band for tiden. Et mer samspilt og tight band skal man lete lenge etter, samtidig som dem har veldig gode låter. Jeg vil på mange måter sammenlikne Magic Pie med Spock’s Beard i at dem spiller musikk i samme gate og har seks medlemmer som alle synger og/eller korer. Det blir så massivt og stort at det gir gåsehud. For dem som ikke kjenner til musikken til Magic Pie vil jeg sammenlikne den med band som Yes, The Flower Kings og nevnte Spock’s Beard. Som noen av de andre banda på festivalen jobber også Magic Pie i studio for tiden og vi fikk servert noen smakebiter som hørtes veldig bra ut. Bandet ser ut til å fortsette i samme stil som på sin første skive, så dette lover bra for den kommende skiva.
Festivalens to siste band Mortiis og Emperor er i hardeste laget for meg, så jeg vil ikke begi meg ut på å uttale meg så altfor mye om disse. Det jeg kan si er at publikum var helt med under begge disse banda, så mange hadde nok kommet hovedsaklig for å se disse, og da særlig Emperor som i sommer gjenforentes for noen opptredner. Det er tydlig at disse ekstreme black metallerne har vært savnet. Men for meg blir det hakket for ekstremt.
Tekst og bilder av Per Erik Jansen
DAG 1
LEPROUS:
xx
xx
xx
xx
xx
xx
xx
xx
xx
xx
xx
xx
xx
xx
xx
xx
xx
xx