Dette skulle bli mitt andre år (på rad) på Sweden Rock Festival, og med en solid bunke med bra band var det virkelig noe å se frem til i år også. Det å vite at alle billettene til festivalen var utsolgt over en måned i forkant satte forventningene til en suksessfull lang-weekend høyt. Og bra ble det...

Dag 1:

Vi møtte opp på Gjøvik grytidlig torsdags morgenen for å så stue oss inn i mini-bussen vi hadde fått leid inn. Det ble litt trangt inni bussen i og med all bagasjen (og ei ølkasse) måtte plasseres i entréen til setene (men senere fant vi ut at ørlite grann av bagasjen faktisk kunne plasseres under og bak de bakerste setene. Men vi kom oss da av gårde litt over 5 på morran (kanskje litt sent med tanke på at vi skulle forflytte oss 70 mil). Været var ikke av det beste da det regna, men det spilte jo ingen rolle, vi skulle jo ikke være på Gjøvik i 3 dager.

X
Da drar vi da gutter...		 Det var god stemning i bussen fra første minutt. Etter en rask stopp innom en minibank på Raufoss var turen for fullt i gang. Klokka halv seks (ja, 05.00) ble første øl-kork spretta (alle vente på at en eller annen skulle åpne først). Etter et par timers kjøring og pisse- og røyke-pauser ble det duket for litt whiskey (ca. nøyaktig halv åtte). Er man på tur så er man på tur og vi måtte få tida til å gå (noe vi klarte fint).

Med litt usikkerhet i kartlesing og det faktiske landskapet rundt kom vi da endelig frem, etter rundt 11 timers kjøring, til Olofström hvor vi skulle bo. Olofström ligger ca. 20 minutters kjøring unna festival-omerådet. Vi inkvarterte oss i de 4 leilighetene som var booka og kom oss avgårde til festival-omerådet. Vi ankom nesten nøyaktig kl. 17 og første band vi alle hadde tenkt å se, nemlig TNT hadde allerede begynt å spille. Men vi skulle jo løse innbillettene til festival-pass (armbånd), og det tok 2 timer å komme inn inngangen til festivalen. Så vi missa TNT (vel, Roar og Leif fikk sett siste låta "Everyone's A Star" da de måtte hente sine adgangspass et annet sted, og der tok det ikke fullt så lang tid). Det var litt irriterende å få høre i etterkant at TNT hadde gjort en av sine aller beste konserter på år og dag, men det nytter jo ikke å gråte over spilt mjølk.

X
Inngangen til festivalomerådet



Montrose trøkte på med tøff blusy hard rock.

Siden det var interesse for forskjellige band ble vi spredd utover festivalomerådet. Jeg for min del ville, sammen med Rune, Jon, Atle og Vidar se litt av D:A:D. Et bra live-band som ga fullt jern. Det var mange låter jeg ikke kjente til, men det var tøft å høre låter som "Bad Craziness" og "Sleeping My Day Away".

Det er ikke lett å sette sammen en festival med så mange band (over 50 stk.) uten at flere band man ønsker å se spiller samtidig. Første tilfelle var Helloween og Montrose. Helloween har kun ett originalmedlem igjen i bandet, og da valgte jeg Montrose istedet selv om jeg ikke hadde noe særlig forhold til musikken dems. Det gjorde jeg klokt i. Blusy hard rock med tendenser av Whitesnake falt i min smak, og en vokalprestasjon av dimmensjoner fra John Levesque (ex-Wild Horses) ga denne konserten meg en gledelig overraskelse. Også trommesoloen til Jimmy DeGrasso (ex-Y&T bl.a.) imponerte meg stort (jeg som er drittlei trommesoloer).

Rett fra Montrose bar det til hovedscenen for festivalens første headliner, Judas Priest. Rob Halford er tilbake bak mikrofonen og det var STOOOORT!!! Klassikerne kom på rekke og rad. Men at Rob's stemme klarte seg dødsbra gjennom de balla-i-klem-partiene overrasket meg. Hadde trodd det skulle bli mindre "skriking", men nei da, Rob kjørte på til siste slutt. Det er løgn å si at det ikke var tøft!

X
 Gamlegutta i Judas Priest trår til igjen...		 Med litt tid imellom banda man ville se var det godt å få i seg litt mat og drikke (les: øl), titte litt rundt på folket (les: damer) og kikke i salgsbodene. Eller rett og slett bare sitte å hvile. Nå ble ikke den første dagen så hard siden vi ankom så sent, samtidig som inntak av alkohyler ble foretatt i kontrolleret former og mengder (for de aller fleste av oss). Og det var utrolig behagelig å ha Arve som sjåfør som kjørte og henta oss til/fra festivalen når vi måtte ønske (til avtalt tid). Man kan aldri forsikre seg at alle er på plass i tide etter en kveld med mye alkohol (eller hva Marken?).

 

Dag 2